Streiken på Holstad teglverk
Paternalismen var et dominerende trekk ved den første kapitalistiske utviklingen i Norge. Bedriftene ble eid av en bedriftsherre, patriark, som hadde et personlig forhold til bedriften sin, og også til arbeiderne. Patriarken tok hånd om sine undersåtter, men tålte ingen innblanding i styringsretten...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2018-01-01
|
| Series: | Arbeiderhistorie |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2018/01/streiken_paa_holstad_teglverk |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Paternalismen var et dominerende trekk ved den første kapitalistiske utviklingen i Norge. Bedriftene ble eid av en bedriftsherre, patriark, som hadde et personlig forhold til bedriften sin, og også til arbeiderne. Patriarken tok hånd om sine undersåtter, men tålte ingen innblanding i styringsretten over sin eiendom. Hans Hoelstad var en slik patriark, som styrte et lite «bedriftsimperium» på Ås utenfor Oslo. Teglverket var juvelen i kronen. Teglverksarbeiderne i Norge var dårlig organisert og bransjen var prega av dårlige arbeidsforhold. På Holstad skal forholdene ha vært enda verre enn det som var vanlig. Bygningsarbeiderforbundet satte i 1920-åra inn store krefter for å organisere teglverksarbeiderne og lyktes bra med det, men arbeiderne på Holstad organiserte seg ikke før i mai 1929. Til gjengjeld brøt det ut streik nesten umiddelbart. Streikens formål var å oppnå tariffavtale ved teglverket. Streiken ble hard og uforsonlig. Holstad svarte på arbeidernes krav ved blant annet å kaste arbeidere ut fra bedriftsboligene. Teglverket holdt det gående ved bruk av streikebrytere. I 1931 – et år preget av store klassekonflikter – toppet det seg ved at det ble truet med sabotasje mot verket. Det ble også funnet dynamitt i elteverket, men ingen ble dømt i saken. Sankthansaften samme år mobiliserte unge fagorganiserte i Oslo til fest i Ås, noe som ble sett på som en trussel mot bedriften, og statspolitiet ble mobilisert, men til syvende og sist gikk det hele rolig for seg. Etter åtte år med konflikt, hvor fagbevegelsen gikk til blokade og boikottaksjoner, ble det skrevet tariffavtale med fagforeningen i 1937. Ikke lenge etter ble teglverket nedlagt. |
|---|---|
| ISSN: | 0801-7778 2387-5879 |