FNs barnekonvensjon inneholder ekstraterritorielle forpliktelser som må hensyntas ved utformingen av bistandsbudsjettet
Den norske utviklingsbistanden har økt de siste årene, likevel er en mindre andel øremerket barn og unge. Artikkelen undersøker om FNs barnekonvensjon pålegger Norge ekstraterritorielle forpliktelser i sin utviklingspolitikk, som materialiserer seg i bistandsbudsjettet. Artikkelen viser at FNs barne...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2025-04-01
|
| Series: | Kritisk Juss |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.scup.com/doi/10.18261/kj.51.1.2 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Den norske utviklingsbistanden har økt de siste årene, likevel er en mindre andel øremerket barn og unge. Artikkelen undersøker om FNs barnekonvensjon pålegger Norge ekstraterritorielle forpliktelser i sin utviklingspolitikk, som materialiserer seg i bistandsbudsjettet. Artikkelen viser at FNs barnekonvensjon, tolket analogisk ut ifra ØSK-konvensjonen artikkel 2, pålegger Norge å sikre barn og unges rettigheter også utenfor sine egne grenser. Manglende vurdering av «barnets beste», åpenhet og eventuelt nedskaleringen av barn og unge i bistanden kan stride mot konvensjonen. Artikkelen tar til orde for økt resultatmåling, prosessuelle krav til vurderinger av «barnets beste» og samarbeid med mottakerlandene. Det trekkes frem at en policy-markør for barn og unge i bistandsregnskapet kan være nyttig for å beskytte barn mot nedskalering og sikre at forpliktelsene overholdes. Til slutt understrekes det at Norges forpliktelser som giverland er solidariske, men ikke samtidige. De er subsidiære og aktiveres når den lokale staten selv ikke oppfyller sine forpliktelser overfor egen befolkning. Omfanget av disse forpliktelsene er begrenset av Norges egne ressurser, ikke det faktiske behovet. |
|---|---|
| ISSN: | 0804-7375 2387-4546 |