Fra tillitspolicy til praksis: Styringsrelasjoner i hjemmetjenestens førstelinje
Kommunal hjemmetjeneste har de senere år vært debattert i offentligheten blant annet som følge av tendenser til «stoppeklokkeomsorg» i kjølvannet av New Public Management-reformer. Effektivisering gjennom stram og detaljert styring samt innskrenkinger av ressurser gikk på bekostning av det faglige p...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2022-08-01
|
| Series: | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | http://www.idunn.no/doi/10.18261/nost.6.4.4 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Kommunal hjemmetjeneste har de senere år vært debattert i offentligheten blant annet som følge av tendenser til «stoppeklokkeomsorg» i kjølvannet av New Public Management-reformer. Effektivisering gjennom stram og detaljert styring samt innskrenkinger av ressurser gikk på bekostning av det faglige profesjonelle arbeidet i førstelinjen. Som følge av de uheldige konsekvensene har det skjedd en oppmyking i styring av tjenestene, lansert fra politisk hold som tillitsreformer. Hensikten med å anvende en tillitsbasert modell var å styrke den profesjonelle kompetansen og det faglige skjønnet i arbeidet i hjemmetjenestens førstelinje. Formålet med denne artikkelen er å belyse hvordan tillitspolicy oversettes til praksis i hjemmetjenestens førstelinje og hvordan dette er innvevd i institusjonelle prosesser, herunder hvordan ulike styringsrelasjoner kommer i spill gjennom hvordan de ansatte setter policy ut i praksis. Studien er basert på fire måneders feltarbeid i en kommunal hjemmetjeneste. Jeg anvender institusjonell etnografi og bakkebyråkratperspektivet som henholdsvis metodologisk og teoretisk perspektiv. Denne tilnærmingen får fram kompleksiteten i førstelinjens oversettelsesarbeid fra policy til praksis og hvordan dette er innvevd i institusjonelle prosesser. Kombinasjonen av institusjonell etnografi og bakkebyråkratperspektivet tydeliggjør hvordan de profesjonelle gjennom ulike handlingsstrategier bringer et mangfold av styringsrelasjoner i spill, og slik omformes policy i det den manifesterer seg på bakken. Artikkelen argumenterer for at institusjonell etnografi er vel egnet til å utforske empirisk hvordan arbeidet i hjemmetjenestens førstelinje er innvevd i både lokale og translokale styringsrelasjoner. |
|---|---|
| ISSN: | 2535-2512 |