Likelønn prisgitt trepartssamarbeid<subtitle>Norsk og svensk likelønnsdebatt og -håndtering, ca. 1946–1967</subtitle>

I 1951 vedtok Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) konvensjon nummer 100, som skulle sikre lik lønn for arbeid av lik verdi uavhengig av kjønn. Dette ble avgjørende for at Norge og Sverige det påfølgende tiåret aktivt debatterte likelønn og hvilket ansvar staten skulle ha i bedringen av kv...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Author: Victoria Ciobanu Austveg
Format: Article
Language:Norwegian Bokmål
Published: Scandinavian University Press 2025-03-01
Series:Arbeiderhistorie
Subjects:
Online Access:https://www.scup.com/doi/10.18261/arbeiderhistorie.39.1.7
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
_version_ 1849409709542473728
author Victoria Ciobanu Austveg
author_facet Victoria Ciobanu Austveg
author_sort Victoria Ciobanu Austveg
collection DOAJ
description I 1951 vedtok Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) konvensjon nummer 100, som skulle sikre lik lønn for arbeid av lik verdi uavhengig av kjønn. Dette ble avgjørende for at Norge og Sverige det påfølgende tiåret aktivt debatterte likelønn og hvilket ansvar staten skulle ha i bedringen av kvinners lønnssituasjon. I denne artikkelen undersøker jeg norsk og svensk politisk likelønnshistorie fra ILO ble innlemmet i FN (Forente nasjoner) i 1946, og frem til kvinnesatsen ble historie i begge land i 1967. Perspektivet i artikkelen er trepartssamarbeid, og metoden er komparasjon. Ulikhetene mellom norsk og svensk trepartssamarbeid er viktig for å forstå hvordan likelønnsproblematikken ble løst nasjonalt i de to landene, noe som var overraskende ulikt. Landsorganisasjonen i Norge var positiv til ILOs likelønnskonvensjon, mens Landsorganisationen i Sverige var negativ, og dette fikk store konsekvenser for hvordan de to landenes sosialdemokratiske regjeringspartier stilte seg til saken. Dermed artet debatten om likelønn seg forskjellig i Norge og Sverige. Det hele endte med at Norge ratifiserte, som det første av de skandinaviske landene, i 1959, mens Sverige var sist, i 1962. Artikkelen viser at Stortinget var mer progressivt i likelønnspolitikken enn Riksdagen, og at svenskene så til Norge for inspirasjon. Til tross for at landene hadde ulike veier til målet, var sluttresultatet i lønnsforskjeller relativt likt der denne artikkelen slutter, i 1967.
format Article
id doaj-art-7de9770dd1af4db19b8ced6d0c440ab7
institution Kabale University
issn 0801-7778
2387-5879
language Norwegian Bokmål
publishDate 2025-03-01
publisher Scandinavian University Press
record_format Article
series Arbeiderhistorie
spelling doaj-art-7de9770dd1af4db19b8ced6d0c440ab72025-08-20T03:35:24ZnobScandinavian University PressArbeiderhistorie0801-77782387-58792025-03-0139111513410.18261/arbeiderhistorie.39.1.7Likelønn prisgitt trepartssamarbeid<subtitle>Norsk og svensk likelønnsdebatt og -håndtering, ca. 1946–1967</subtitle>Victoria Ciobanu Austveg0Universitetet i OsloI 1951 vedtok Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) konvensjon nummer 100, som skulle sikre lik lønn for arbeid av lik verdi uavhengig av kjønn. Dette ble avgjørende for at Norge og Sverige det påfølgende tiåret aktivt debatterte likelønn og hvilket ansvar staten skulle ha i bedringen av kvinners lønnssituasjon. I denne artikkelen undersøker jeg norsk og svensk politisk likelønnshistorie fra ILO ble innlemmet i FN (Forente nasjoner) i 1946, og frem til kvinnesatsen ble historie i begge land i 1967. Perspektivet i artikkelen er trepartssamarbeid, og metoden er komparasjon. Ulikhetene mellom norsk og svensk trepartssamarbeid er viktig for å forstå hvordan likelønnsproblematikken ble løst nasjonalt i de to landene, noe som var overraskende ulikt. Landsorganisasjonen i Norge var positiv til ILOs likelønnskonvensjon, mens Landsorganisationen i Sverige var negativ, og dette fikk store konsekvenser for hvordan de to landenes sosialdemokratiske regjeringspartier stilte seg til saken. Dermed artet debatten om likelønn seg forskjellig i Norge og Sverige. Det hele endte med at Norge ratifiserte, som det første av de skandinaviske landene, i 1959, mens Sverige var sist, i 1962. Artikkelen viser at Stortinget var mer progressivt i likelønnspolitikken enn Riksdagen, og at svenskene så til Norge for inspirasjon. Til tross for at landene hadde ulike veier til målet, var sluttresultatet i lønnsforskjeller relativt likt der denne artikkelen slutter, i 1967.https://www.scup.com/doi/10.18261/arbeiderhistorie.39.1.7LikelønnStortingetRiksdagenlikelønnspolitikktrepartssamarbeidEqual pay
spellingShingle Victoria Ciobanu Austveg
Likelønn prisgitt trepartssamarbeid<subtitle>Norsk og svensk likelønnsdebatt og -håndtering, ca. 1946–1967</subtitle>
Arbeiderhistorie
Likelønn
Stortinget
Riksdagen
likelønnspolitikk
trepartssamarbeid
Equal pay
title Likelønn prisgitt trepartssamarbeid<subtitle>Norsk og svensk likelønnsdebatt og -håndtering, ca. 1946–1967</subtitle>
title_full Likelønn prisgitt trepartssamarbeid<subtitle>Norsk og svensk likelønnsdebatt og -håndtering, ca. 1946–1967</subtitle>
title_fullStr Likelønn prisgitt trepartssamarbeid<subtitle>Norsk og svensk likelønnsdebatt og -håndtering, ca. 1946–1967</subtitle>
title_full_unstemmed Likelønn prisgitt trepartssamarbeid<subtitle>Norsk og svensk likelønnsdebatt og -håndtering, ca. 1946–1967</subtitle>
title_short Likelønn prisgitt trepartssamarbeid<subtitle>Norsk og svensk likelønnsdebatt og -håndtering, ca. 1946–1967</subtitle>
title_sort likelonn prisgitt trepartssamarbeid subtitle norsk og svensk likelonnsdebatt og handtering ca 1946 1967 subtitle
topic Likelønn
Stortinget
Riksdagen
likelønnspolitikk
trepartssamarbeid
Equal pay
url https://www.scup.com/doi/10.18261/arbeiderhistorie.39.1.7
work_keys_str_mv AT victoriaciobanuaustveg likelønnprisgitttrepartssamarbeidsubtitlenorskogsvensklikelønnsdebattoghandteringca19461967subtitle