Seksuelle rettigheter og ideen om nøytralitet: Fra Habermas til Nussbaum og tilbake igjen
Med utgangspunkt i en kritisk sammenligning av Jürgen Habermas og Martha Nussbaum drøfter jeg hvordan den politiske filosofen bør begrunne seksuelle rettigheter og hvorvidt en slik begrunnelse bør tilstrebe nøytralitet i forhold til religiøse, kulturelle eller andre kontroversielle doktriner og livs...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2024-12-01
|
| Series: | Norsk Filosofisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/nft.59.3-4.7 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850106396020834304 |
|---|---|
| author | Jonas Jakobsen |
| author_facet | Jonas Jakobsen |
| author_sort | Jonas Jakobsen |
| collection | DOAJ |
| description | Med utgangspunkt i en kritisk sammenligning av Jürgen Habermas og Martha Nussbaum drøfter jeg hvordan den politiske filosofen bør begrunne seksuelle rettigheter og hvorvidt en slik begrunnelse bør tilstrebe nøytralitet i forhold til religiøse, kulturelle eller andre kontroversielle doktriner og livsformer. På den ene siden hevder jeg at Habermas’ prosedurale rettighetsbegrunnelse lider av et moralsk underskudd som kan utfylles av Nussbaums kapabilitetsteori: seksuelle rettigheter kan ikke begrunnes indirekte som mulighetsbetingelser for demokratisk deltagelse (Habermas) fordi de angår kroppslige og svært basale kapabiliteter med direkte betydning for individets autonomi, verdighet og blomstring (Nussbaum). På den andre siden lider Nussbaums modell av et demokratisk underskudd som bør utfylles av en Habermasiansk, deliberativ tilnærming: uten en inkluderende, offentlig debatt der ulike grupper blir hørt, har politiske reguleringer av kropp og seksualitet ikke demokratisk legitimitet. Samtidig underkommuniserer både Habermas og Nussbaum at (seksuelle) rettigheter aldri er nøytrale når de iverksettes som rettsnormer i konkret lovgiving, dvs. at slike rettigheter hverken er ukontroversielle eller “like gode” for alle berørte parter. Denne skeivheten er ikke noe som kan fjernes gjennom en nok så nøytral filosofisk teori, men noe vi bør være oppmerksomme på når vi diskuterer og utformer lovgiving og politikk. |
| format | Article |
| id | doaj-art-2eba7d3efde14f00a09365832d1236fe |
| institution | OA Journals |
| issn | 0029-1943 1504-2901 |
| language | Norwegian Bokmål |
| publishDate | 2024-12-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Norsk Filosofisk Tidsskrift |
| spelling | doaj-art-2eba7d3efde14f00a09365832d1236fe2025-08-20T02:38:50ZnobScandinavian University PressNorsk Filosofisk Tidsskrift0029-19431504-29012024-12-01593-415116210.18261/nft.59.3-4.7Seksuelle rettigheter og ideen om nøytralitet: Fra Habermas til Nussbaum og tilbake igjenJonas Jakobsen0Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, UiT – Norges Arktiske UniversitetMed utgangspunkt i en kritisk sammenligning av Jürgen Habermas og Martha Nussbaum drøfter jeg hvordan den politiske filosofen bør begrunne seksuelle rettigheter og hvorvidt en slik begrunnelse bør tilstrebe nøytralitet i forhold til religiøse, kulturelle eller andre kontroversielle doktriner og livsformer. På den ene siden hevder jeg at Habermas’ prosedurale rettighetsbegrunnelse lider av et moralsk underskudd som kan utfylles av Nussbaums kapabilitetsteori: seksuelle rettigheter kan ikke begrunnes indirekte som mulighetsbetingelser for demokratisk deltagelse (Habermas) fordi de angår kroppslige og svært basale kapabiliteter med direkte betydning for individets autonomi, verdighet og blomstring (Nussbaum). På den andre siden lider Nussbaums modell av et demokratisk underskudd som bør utfylles av en Habermasiansk, deliberativ tilnærming: uten en inkluderende, offentlig debatt der ulike grupper blir hørt, har politiske reguleringer av kropp og seksualitet ikke demokratisk legitimitet. Samtidig underkommuniserer både Habermas og Nussbaum at (seksuelle) rettigheter aldri er nøytrale når de iverksettes som rettsnormer i konkret lovgiving, dvs. at slike rettigheter hverken er ukontroversielle eller “like gode” for alle berørte parter. Denne skeivheten er ikke noe som kan fjernes gjennom en nok så nøytral filosofisk teori, men noe vi bør være oppmerksomme på når vi diskuterer og utformer lovgiving og politikk.https://www.idunn.no/doi/10.18261/nft.59.3-4.7seksuelle rettigheterJürgen HabermasMartha Nussbaumdeliberativt demokratikapabilitetstilnærmingennøytralitet |
| spellingShingle | Jonas Jakobsen Seksuelle rettigheter og ideen om nøytralitet: Fra Habermas til Nussbaum og tilbake igjen Norsk Filosofisk Tidsskrift seksuelle rettigheter Jürgen Habermas Martha Nussbaum deliberativt demokrati kapabilitetstilnærmingen nøytralitet |
| title | Seksuelle rettigheter og ideen om nøytralitet: Fra Habermas til Nussbaum og tilbake igjen |
| title_full | Seksuelle rettigheter og ideen om nøytralitet: Fra Habermas til Nussbaum og tilbake igjen |
| title_fullStr | Seksuelle rettigheter og ideen om nøytralitet: Fra Habermas til Nussbaum og tilbake igjen |
| title_full_unstemmed | Seksuelle rettigheter og ideen om nøytralitet: Fra Habermas til Nussbaum og tilbake igjen |
| title_short | Seksuelle rettigheter og ideen om nøytralitet: Fra Habermas til Nussbaum og tilbake igjen |
| title_sort | seksuelle rettigheter og ideen om noytralitet fra habermas til nussbaum og tilbake igjen |
| topic | seksuelle rettigheter Jürgen Habermas Martha Nussbaum deliberativt demokrati kapabilitetstilnærmingen nøytralitet |
| url | https://www.idunn.no/doi/10.18261/nft.59.3-4.7 |
| work_keys_str_mv | AT jonasjakobsen seksuellerettigheterogideenomnøytralitetfrahabermastilnussbaumogtilbakeigjen |